Øksehugg klinger utenfor loftsvinduet mitt. Det er far
som kløyver ved i skottet. Han har gjort ferdig fjøsstellet, og sagt god natt
til sauene. Nå står han i fjøsantrekket, andektig blant vedstabler, lufteglugger
og veggfjøla med pennenotater på vedatørken. Han bøyer seg over hoggestabben,
kjenner økseskaftet i neven og ånder inn lia. Furu, svartor og bjørk. Og han
minnes en vinterdag utpå Vollan, da han hogde trea. Han endereiser en
bjørkekubbe på stabben, og hjertet hans varmes. Far og Fiskars’ en kløyver.
Bjørka synger om tause år i lia og himmelens uendelighet.
Så stilner nattønsket. Far går over tunet med
vednettet. Det er stas å fyre med knusktørr ved, synes han. Kjellerdøra går
igjen med et knepp, og nattestillheten senker seg over tunet.
