Det startet med at jeg hadde et mål om å
skrive en dagsaktuell og humoristisk reportasje. Etter flere dager med spikking
og skjæring, hadde jeg utformet et kåseri. Mitt første kåseri.
I dag lukter det trykksverte av
kåseriet; det gir mestringsfølelse.
Jeg minnes innleveringene i norsk på
videregående, og norsklæreren som ga oss valget mellom:
A) Analysere dikt
B) Skrive et kåseri
Valget ble diktanalyse og atter
diktanalyse. Ja, for tenk om norsklærer Marianne ikke ler når hun leser
kåseriet...? I løpet av de tre årene på videregående, analyserte jeg meg
gjennom den norske litteraturhistorien, fra Henrik Ibsen til Halldis Moren Vesaas.
Ti år senere står mitt første kåseri på trykk i Romsdals Budstikke.
Å skrive kåseri er kanskje ikke så fali'
det!
