Til linerla (i steingarden) stod på trykk i Romsdals Budstikke 4. mai 2024. Les hele stykket her:
Til linerla (i steingarden) - rbnett.no
Til linerla (i steingarden)
Kveldssang
Øksehugg klinger utenfor loftsvinduet mitt. Det er far
som kløyver ved i skottet. Han har gjort ferdig fjøsstellet, og sagt god natt
til sauene. Nå står han i fjøsantrekket, andektig blant vedstabler, lufteglugger
og veggfjøla med pennenotater på vedatørken. Han bøyer seg over hoggestabben,
kjenner økseskaftet i neven og ånder inn lia. Furu, svartor og bjørk. Og han
minnes en vinterdag utpå Vollan, da han hogde trea. Han endereiser en
bjørkekubbe på stabben, og hjertet hans varmes. Far og Fiskars’ en kløyver.
Bjørka synger om tause år i lia og himmelens uendelighet.
Så stilner nattønsket. Far går over tunet med
vednettet. Det er stas å fyre med knusktørr ved, synes han. Kjellerdøra går
igjen med et knepp, og nattestillheten senker seg over tunet.
Norge er …
Stem på urørt Batnfjord
Takk for alt du gir og har gitt oss, Batnfjord. Nå er det vår tur å gi tilbake!
Les det også her: Kjære fylkeskommune - det er ikke for sent å snu - rbnett.no
Dagbok
Du som sørger for at hjertet mitt slår, og sender elektriske signaler i en
galakse av nervebaner. Når jeg løper på stiene i skogen, jubler du. «Mer,
mer!», roper du i gledesrus. Når det virkelig gjelder, henter du fram uvirkelige
krefter. I
20** seiret vi over kreften. Ved hjelp av cellegift og stråling, bevarte vi livet.
En gave jeg fikk, er din påminnelse: «Ikke ta meg for gitt».
Derfor velsigner jeg
arbeidsdagen, alt jeg mestrer og får til.
I kveld da jeg gikk over tunet med ei sinkbøtte med mjøl til sauene, jeg stanset
og skuet opp mot fjellet. Jeg tenkte: I morgen vil jeg gå opp og hilse på
fjellet. Høre heiloen i det fjerne, se fjorder møtes og fjell reise seg i
været.
Derfor vil jeg si: Takk for alle mulighetene du gir.
Noldus - En fri husnisse
![]() |
Min første portrett-tegning |
Mange godbiter gjenstår!
Ei reise over stjernehimmelen
Sunday blues
Den lykkeligste mann
Et sted i vårt langstrakte land ligger min gård. (Jeg har markert den forsiktig med en blyantprikk på Norgeskartet). Her dyrker jeg poteter i kullsvart jord og setter garn i den dype fjord. Når våren kommer bygger taksvalene rede oppunder takskjegget. Taksvalene er travle, og flyr til og fra. Men jeg løfter på hatten og hilser hver dag. Stedet forvandles i denne lystige tid til en travel feriekoloni.
Jeg taler til øst og til vest, og føler meg rik!